SIV SANDVIK

Mobil: 915 77 291

Publisert: 09.05.2009 kl. 20:05
Endret: 09.05.2009 kl. 22:05

I dag skrev Adresseavisen om setteren Thea som ble funnet ille tilredt og innpakket i to svarte søppelsekker på Linesøya i Åfjord sist helg.

LES OGSÅ: - Forferdelig for oss som sitter igjen

Takker for støtten

Torstein Johansen og familien anmeldte hundedrapet til politiet. Saken har vekket et voldsomt engasjement på debattsidene til adressa.no. Leserne er sjokkerte over mishandlingen av hunden.

- Familien vil takke alle som har støttet oss i en veldig vanskelig tid, både her på nettet og under letingen på Linesøya. Thea var en snill og menneskekjær hund, som ikke fortjente en slik slutt på livet, skriver Johansen i debattforumet.

Til adressa.no sier han at hyttefolket på Linesøya er i harnisk over det som har skjedd. Mange er også redde for hva som kan skje med sine hunder. Derfor oppfordrer han innstendig den skyldige om å melde seg.

- Alle snakker om det

- Vi er ikke hevngjerrige, men for folket på Linesøya sin skyld er det best om den som har gjort det står fram, sier han.

Atle Gabrielsen fra Trondheim har hytte på øya og eier selv en gordonsetter. Han sier hundedrapet preger alle på øya.

- Det har vært et veldig oppstyr. Dette er en liten og gjennomsiktig plass med få fastboende. Hele øya snakker om dette og skjønner ikke hvordan det kunne skje, sier han.

Men Gabrielsen er ikke redd for at det samme skal ramme andre hunder. Han mener det som skjedde var en enkeltstående hendelse.

- Jeg er ikke bekymret, sier han.

Vil opprette dyreplagerregister

Det svenske landbruksdepartementet ønsker å opprette et nasjonalt register for dyreplagere.

– Ut fra egne observasjoner på stedet der sauen ble funnet, har den ligget fastbundet i fire, fem dager. Området der den lå var snauspist og sauen begynte å bli avmagret, sier Odd Petter Damli.

Det var to bærplukkere som fant sauen tirsdag kveld ved Nyplassen i Sæterdalen, og de reagerte momentant. En oppsøkte Damli, som bor ca 5 kilometer unna, mens den andre til slutt fikk klipt av tråden og frigjort sauen. Det viste seg at begge bakbeina var bundet til treet. Bærplukkeren tok hånd om sauen til saueeier ankom.

– Jeg fraktet den hjem, og behandler selv sauen med vask og rens av såret, samt bruk av medikamenter, etter instruks fra veterinær. I dag tidlig (torsdag) virket den ikke så aller verst. Den spiste bra, men vi vet ennå ikke om vi må avlive den.

En ekstra bekymring er de to lammene som fulgte sauen. Damli håper nå at de har blandet seg med andre sauer i området. Han slapp ca 250 sauer og lam på beite i vår, og nå ber han folk være oppmerksomme.

– Vær ekstra våken og sjekk nøye hva du ser i marka. Det er fullt mulig at flere har sett min sau også, men det er jo ikke unaturlig at en sau slapper av ved ei furu. Dessuten er den ganske tam og ikke redd folk. Men det trenger ikke være like lett å se at en sau er fastbundet, sier Odd Petter Damli.

Han er forferdet over hva mennesker kan få seg til å gjøre.

– Jeg lurer på hva slags mål og mening det er med en slik gjerning. Det er helt tydelig mange merkelige «hobbyer» folk har. Jeg kan ikke se noe motiv i en slik gjerning, en sau utgjør jo ingen trussel for noen, sier saueeieren.

Saken er anmeldt til politiet. Dyremishandling har i de verste tilfellene en strafferamme på inntil tre års fengsel. Bøtelegging kan også være aktuelt, men dette vurderes fra sak til sak.

John Marvin Myrhaug

Dagbladet.no): Politiet i Vestfold måtte i går rykke ut for å hjelpe en hund som satt innelåst i en bil i stekende sol ved båthavna i Helgeroa i Larvik.

- Vi fikk melding om at det hund som satt innelåst i en varm bil, og at det ikke var vann i bilen, opplyser Jørn Lier Horst, fungerende avdelingsleder ved kriminalseksjonen i Larvik.

Da politiet ikke fikk tak i eieren på telefon besluttet de å ta seg inn i bilen for å redde hunden ut av den potensielt farlige situasjonen.

Risikerer fengsel
- Patruljen på stedet dirket opp bilen for å ta seg inn til hunden. Dette er jo et forhold som kan straffes etter dyrevernsloven hvor det heter at ingen skal la dyr lide i utrengsmål. Man risikerer bøter og fengsel opp til seks måneder. Hvis det har skjedde flere ganger risikerer man fengsel i ett år, forteller Jørn Lier Horst.

I dette tilfelle ble et imidlertid ikke opprettet en straffesak.

- Eieren kom til stedet og fikk en formaning. Jeg vet ikke helt hvilke vurderinger som er lagt til grunn for dette av patruljen på stedet. Det var en korttidsparkering så det er ikke sikkert eieren hadde tenkt seg så langt, sier Horst.
- Like før det gikk galt
Et vitne til hendelsen forteller at hunden satt i bilen ca en time fra politiet ble varslet og til de fikk den ut.

- Vi vet jo ikke hvor lenge den har sittet der før det ble meldt fra. Det er ikke sikkert den hadde klart seg så mye lenger, mener vedkommende.

Tidligere i sommer kokte en liten cairn terrieren i hjel mens eieren var å handlet i Charlottenberg, rett over svenskegrensa ved Kongsvinger. Cairin terriereren hadde sittet i en varm bil i to timer, noe som var nok til at den døde  

Hunder som dør fordi de er låst inne i varme biler er et problem over hele landet på varme dager.

- I varme perioder må vi rykke ut på oppdrag som dette flerer ganger i uken. Dette var en av de første varme dagene i Helgeroa på lenge, så sånn sett er det typisk, sier operasjonsleder Horst.

Veterinær Ulrich Ohm i Kongsvinger tok i mot terrieren som døde. Han kjenner til mange alvorlige hundeskader i opphetet bil, og advarer kraftig om farene.

Koker ved 42 grader
- Hunder kan ikke svette gjennom annet enn tunga når de peser. De kommer ganske raskt opp i en kritisk kroppstemperatur på 42 grader. Dermed begynner organismen i praksis å koke, sirkulasjonen går tregere og hundene går inn i sjokktilstand, sier veterinæren.

At sotete ruter hjelper mot opphetete bilkupeer, er den første myten han vil avlive. Myte nummer to, som ikke stemmer: det hjelper ikke å med lufteåpning i vinduene, fordi dette ikke er tilstrekkelig for å holde temperaturen i bilen nede.

Åpen bakdør i stasjonsvogner der hunden står i bur hjelper imidlertid.

- Jeg ville ikke etterlatt en hund inne i bilen hvis jeg for eksempel hadde planlagt å være tilbake om et kvarter. Hvis du blir heftet noen minutter, kan hunden ha fått problemer allerede, sier veterinæren. 

Han mener det i praksis har liten betydning om hundene er små eller store, eller har mye eller lite pels.

NORGES MEST KJENTE DACHS: Ovnsrøret var en kjent og kjær hund i bøkene og tv-filmene om Mormor og de åtte ungene. Her en Dachs med forfatter Anne-Cath Vestly.

 Den har korte ben, er ikke spesielt stor og virker fredelig. Men synet bedrar, for dachsen er den mest aggressive hunderasen.

Forskere fra Universitetet i Pennsylvania i USA har intervjuet 6.000 hundeeiere, og funnet ut at dachsen er øverst på listen over farlige hunder. Dette fremgår av en undersøkelse som offentliggjøres i tidsskriftet Applied Animal Behaviour Science, og som gjengis på Politiken.dk.

Kan være besatte av å bite
Hver femte av de små dachsene har bitt mennesker eller andre hunder. Og en av tolv dachs har forsøkt å sette tennene i eierne.

Den ytterst selvstendige hunderasen troner dermed øverst på listen over hunder som biter. Nummer to er chihuahua-hundene, som tydeligvis kompenserer for sin minimale størrelse ved å ha et iltert temperament.

Jack Russel-terrierne inntar tredjeplassen, mens store japanske akitahunder og australske gjeterhunder kommer som nummer fire og fem. De fryktede pitbullene opptrer som nummer seks på listen.

Genetisk disponert
Ifølge forskerne bak undersøkelsen kan de små hundenes aggressivitet skyldes at de genetisk er mer disponert for å bite fra seg enn store hunder.

Tidligere har man målt hunderasenes aggressivitet på antallet av bittskader. Det kan ha ført til gale resultater, siden de store hundenes bitt oftere enn småhundenes fører til sykehusbehandlinger.

Ønsker du å ha en hund som du trygt kan rekke hånden frem mot, så bør du vurdere greyhound, golden retriever eller labrador. (ANB)

(VG Nett) Flere hundeeiere på Grønland blir
ifølge politiet overrasket når
de får vite at sledehundene også
skal ha mat om
sommeren.

 

 

I går skrev VG Nett om den grove mishandlingen av sledehunder på Grønland. Hundene får blant annet banket ut tennene sine med hammer av eierne - slik at de ikke kan gnage over båndet.

I tillegg fortalte den norske veterinæren Marit Holm at flere hunder sulter i hjel - fordi eierne mener dyrene ikke trenger mat når de ikke jobber.

Nå får Holm støtte av visepolitimester Bjørn Bay på Grønland, skriver Ekstrabladet. Om vinteren blir hundene flittig brukt til å dra sleden - men om sommeren står de ofte bundet fast i kjetting alene i uker uten tilsyn og mat.

OPPRØRT: Norske Marit Holm på Grønland er opprørt over hvordan hundene blir behandlet. Foto: privat

- Mange reiser vekk om sommeren. Så har de kanskje bedt en bekjent om å se etter hundene, men den bekjente glemmer det. Men som regel er forklaringen at eieren ikke var klar over at hundene også skal fôres om sommeren. Visse steder er det tradisjon for å tro at hundene kun behøver mat om vinteren, når de jobber, forteller Bay.

DISKUTÉR:- Dette er jo virkelig helt grotesk

500 kroner i bot

Både Holm og Bay forteller at det er svært få grønlendere som anmelder hverandre for dyremishandling. Sammen med sin danske kollega, sledehundveterinær Elisabeth Mærsk-Møller reiser Holm rundt både på vest- og østkysten av Grønland for å oppsøke hundeeierne. I deres område bor det over 20 000 hunder.

Veterinærene jobber tett med politiet - men det er kun de aller verste tilfellene av mishandling som blir rapportert videre. Holm hevder at rundt 60 -70 prosent av sledehundene på Grønland vanskjøttes.

MISHANDLET: Denne hunden er én av flere som skal ha blitt grovt mishandlet av sine eiere på Grønland. Foto: Extrabladet

- Det er dessverre ikke tradisjon for at man anmelder hverandre, så det er faktisk kun dyrlegene som rapporterer om hunder som ikke blir behandlet som de skal, forteller Bay.

De fleste erkjenner seg ifølge Bay skyldige når politiet banker på døren. Normalt blir de ilagt en bot på 500 kroner per hund som er mishandlet. Med en vanlig inntekt på Grønland og et helt hundespann kan det fort bli dyrt å ikke behandle hundene sine ordentlig.

- Bøtene virker til dels, men det som skal til er opplysning og holdningsendring. Det er det eneste som kan få hundeeieren til å ta problemet alvorlig, sier han.

Vil endre holdningene

Dyrevernforeningen NOAH vil etter å ha sett bildene av de mishandlede hundene starte en protestkampanje mot den danske ambassaden. Organisasjonen fikk i går flere reaksjoner på saken. Også på VG Netts diskusjonsforum er leserne opprørte over mishandlingen.

Etter tre år på Grønland jobber Holm fortsatt mot en uvilje i lokalbefolkningen.

- Det er vanskelig å forebygge mishandlingen. Jeg og min kollega blir sett på som utlendinger som ikke vet noe om Grønlands sledehunder. Vi har hatt noen opplysningsmøter, men det er vanskelig å nå fram, forteller hun.

- Jeg har en visjon om å endre holdningene her oppe. Men jeg vet ikke hvor lenge jeg holder ut, legger hun til.